Det Norske Akademis Ordbok

gudetro

gudetro 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tro på guder
; mytologi
 | jf. gudstro
SITATER
  • i Norge, Sverige og Danmark, hvor Othins gudetro var gjældende
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 134)
  • utifra denne gudetro var hver eneste trevl og følelse inni henne en synd og en brøde
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 71–72 1964)
     | jf. brøde
  • [diktet «Trymskvadet»] er av enkelte forskere blitt tolket som et sent uttrykk for en gudetro i oppløsing
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 76 1998)