Det Norske Akademis Ordbok

havning

havning 
substantiv
BØYNINGen; havningen, havninger
UTTALE[ha`vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til havne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å havne
2 
havn
; beitemark
; havnegang
SITATER
  • [sauene] kunde gaa i havningen hjemme
     (Peter Egge Hansine Solstad 13 1925)
  • han [hadde] fått de fleste [kuene] inn i hamningen igjen
     (Knut Faldbakken Insektsommer 128 1972)
  • du skulle hente hesten heim fra hamninga i svarte augustkvelder
     (Hans Børli Vinden ser aldri på veiviserne 13 1976)