Det Norske Akademis Ordbok

uthavn

uthavn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ut
BETYDNING OG BRUK
havn, ankerplass ute ved det åpne hav
SITATER
  • hele fiskerflaaten laa veirfast i en av uthavnene
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 41 1919)
  • i slig en udhavn … ligger som tidest en talrig flok af fremmede skibe for anker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 186)
  • en Bremerskonnert, som laa paa udhavn ventende nordenvind
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 151 1882)
  • skulde [lasten] køres helt fra udhavnen og hid hjem saa vilde det ha blit arbejde for begge hester i hele vinter
     (Knut Hamsun Rosa 223 1908)
  • han [lå] i en norsk uthavn, ikke langt fra det noværende Ålesund
     (Trygve Width Eventyrlyst 68 1944)
     | rettskrivning av 1941
  • fra sine tilholdssteder i norske uthavner og fjorder angrep røverskutene … kjøpmenn som seilte fredelig forbi
     (Ørnulf Hodne For konge og fedreland 157 2006)