Det Norske Akademis Ordbok

havende

havende 
adjektiv
UTTALE[ha:`v(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av have (foreldet form av ha); jf. ha
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt som sisteledd i sammensetninger
 | jf. ansvarshavende, jourhavende, tilgodehavende, vakthavende
2 
litterært
 gravid
SITATER
  • det [var] så varmt [at] alle de havende damene i omegnen la seg til i vannkanten langs fjorden for å avkjøle seg
     (Karin Sveen Hannas hus 5 1991)
  • Fvonk møter kvinnens blikk og plutselig går det opp for ham at kvinner kan være havende uten at det vises
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)