Det Norske Akademis Ordbok

havarere

havarere 
verb
BØYNINGhavarerte, havarert, havarering
UTTALE[havare:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til havari
BETYDNING OG BRUK
om fartøy, ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 lide havari
EKSEMPEL
  • skipet, lystbåten havarerte i stormen
SITATER
  • jf.
     
    havarerte isfjeld som var skubbet paa grund
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 265 1903)
  • en havarert vinddriver
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/58/3/3)
  • en havarert seilskute med dynamitt i lasten
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
1.1 
om kjøretøy, motor e.l.
 bli (total)skadet, slutte å fungere (under reise)
EKSEMPLER
  • bilen, flyet havarerte
  • en havarert motor
SITATER
  • søndag blev en Ford lastebil funnet i havarert tilstand på Ringeriksveien
     (Arbeiderbladet 1929/212/8/3)
  • han ønsker den havarerte motorsykkelen taua inn til biltilsynet
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
ofte i adjektivisk perfektum partisipp, om person eller gods, last ombord i fartøy, kjøretøy
 bli hindret i å komme videre som følge av at transportmiddelet havarerer
EKSEMPLER
  • seilerne havarerte i Atlanterhavet
  • havarert last, gods
SITATER
  • vi har nok en gang havarert med folkevogn i søndagen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • mennesker som hadde havarert med båt eller fly
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
overført, ofte i adjektivisk perfektum partisipp
 gå til grunne
; mislykkes
; ødelegges
EKSEMPLER
  • ekteskapet havarerte
  • et havarert vennskap
SITATER
  • Meinecken var student og havarert
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 222 1916)
  • hva står hun igjen med? … Fire havarerte samliv, flere havarerte forsøk på å holde ut i en fast jobb
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
transitivt, sjelden
 skade (skip eller utstyr, last på skip)
SITAT
  • der var i det minste en byge, som uvegerlig vilde ha havarert vår rigg
     (Tidens Tegn 1930/196/11/1)