MODERAT BOKMÅLhauget, hauget, hauging
preteritum
hauget
perfektum partisipp
hauget
verbalsubstantiv
hauging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av haug
BETYDNING OG BRUK
1
legge i haug
SITAT
-
kvist og rask etter hogsten [var] hauget sammen
2
refleksivt
hauge seg
bli til en haug, hauger
SITAT
-
gamle aviser hauger seg på stuebordet(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
UTTRYKK
2.1
sjøfart, om sjø, også reflektivt
heve seg synlig
; topper seg
| jf. grave opp
EKSEMPLER
-
sjøen hauger seg
-
det hauger