Det Norske Akademis Ordbok

haugbue

haugbue 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; haugbuen, haugbuer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haugbuen
ubestemt form flertall
haugbuer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt haugbúi; jf. haug og bue
BETYDNING OG BRUK
i folketro
 dødning som har tilhold i gravhaug
SITATER
  • [kjemper] som hadde slaass med haugbuer og gygrer
     (Sigrid Undset Husfrue 60 1921)
  • å vekke haugbu vil si å fremsi bønner og utføre hellige handlinger på haugen
     (A.W. Brøgger og Haakon Shetelig Vikingeskipene 102 1950)