Det Norske Akademis Ordbok

hatig

hatig 
adjektiv
BØYNINGhatig
UTTALE[ha:`ti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hat med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fiendsk
; sint
; hatefull
SITATER
  • han blev hatig paa de unge guttene
     (Ove Arthur Ansteinsson Sædejorden 83 1923)
  • han så hatig på henne
     (Magnhild Haalke Allis sønn 160 1935)
  • Gry kjente en hatig lyst til å smikke til Turid
     (Magnhild Haalke Åkfestet 85 1936)