Det Norske Akademis Ordbok

harselist

harselist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; harselisten, harselister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harselisten
ubestemt form flertall
harselister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hars(ə)li´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av harselas eller harselere, avledet med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som harselerer
; spottefugl
; ertekrok
SITAT
  • man ynder selv den djærve harcellist, naar der er vid i larmen eller skosen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 182)