Det Norske Akademis Ordbok

harpiks

harpiks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; harpiksen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpiksen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rpiks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammelsaksisk hartpiks, av fellesgermansk hart 'harpiks' og latin pix 'bek'
BETYDNING OG BRUK
1 
balsam eller kvae fra visse planter, trær og insekter (lakkskjoldlus)
SITATER
  • jeg ser hvordan smurningen koges i fjæren, der er talg og tjære og harpiks i den
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 7)
  • lyden av gresshopper som lå og gnisset i harpiks
     (Axel Jensen Ikaros 126 1957)
2 
kjemi
 syntetisk forbindelse som brukes i plastindustrien
; syntetisk harpiks