kvae
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kva:`ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kvaða, også kváða, jf. dialektal form kåe
BETYDNING OG BRUK
botanikk
tykk og klebrig eller størknet balsam (harpiks løst i
terpentin) fra nåletrær
SITATER
-
han har smurt kvae paa, og der er sikkert vortegræs og kviksølv i kvaen
-
dialektaltlugt av granskog og kåe
-
gutten … laa paa volden, tygget kvae eller tullet en syrestrant i mundviken
-
hun satt og snuste på hendene sine, de luktet så godt kvae
-
når kvaen bare ble tygd litt på, smakte den nesten som godt