Det Norske Akademis Ordbok

harpe

Likt stavede oppslagsord
harpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; harpen, harper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpen
ubestemt form flertall
harper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt harpa
BETYDNING OG BRUK
musikk
 musikkinstrument med strenger i en (høy) trekantet ramme
 | jf. pedalharpe
EKSEMPLER
  • spille harpe i et symfoniorkester
  • David spilte på harpe
SITATER
  • [Lameks] bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite
     (1 Mos 4,21; 2011: lyre og fløyte)
  • da nordmænd, sjunger til harpens slag. En sang for Noriges unge flag!
     (Conrad N. Schwach Samlede Digte I 8 1837)
  • overført
     
    i min drøm paa fjeldet, under fossevældet, har en huldre mig sin harpe rakt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 45)
  • overført
     
    Welhaven [har] et par gange … sat min harpe i klang
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 123)
  • overført
     
    den vesle paletten som du står med i hånden, den er en harpe, som du kan spille med!
     (Jens Bjørneboe Blåmann 40 1959)
  • det hender oss ingen, ingenting uten at Adrian en sjelden gang får et soloparti på sin harpe eller et engasjement i Kringkastingen
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 5 1935)
  • hva gjorde [mor] nå? Spilte harpe? Harpe var instrumentet for piker da hun vokste opp
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • musikk for harpe og fløyte kom ut av den gamle radioen jeg hadde tatt med
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
UTTRYKK
slå harpe
foreldet
 spille på harpe
høres som harper i luften
 (jf. eldre tysk der Himmel hängt voller Geigen)
musikk, slang
 gitar