harpe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; harpen, harper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpen
ubestemt form flertall
harper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rpə]
ETYMOLOGI
trolig samme ord som harpe
BETYDNING OG BRUK
(skråstilt) ramme med utspent netting eller parallelle
stålstenger brukt til å rense eller sortere f.eks. jord, grus, kull,
poteter
| jf. såld