harpe
substantiv
UTTALE[ha`rpə]
ETYMOLOGI
muligens til dialektalt verb harpe 'rykke (i snøre)', som kan være avledet av harpe fordi
håndbevegelsene kan ligne
BETYDNING OG BRUK
fiske, dialektalt
fiskeredskap som består av et langt snøre med mange kroker
eller sluker på og søkke i enden
| jf. hekle
EKSEMPEL
-
ta makrell med harpe
SITAT
-
enorme makrellmengder er de siste dagene tatt på harp fem-seks timer ut av Egersund(Aftenposten 1959/516/4/7)