Det Norske Akademis Ordbok

hanke

hanke 
verb
MODERAT BOKMÅLhanket, hanket, hanking
preteritum
hanket
perfektum partisipp
hanket
verbalsubstantiv
hanking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av hank
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 trekke
; slepe
SITATER
  • hun hanker sig tilbake
     (Jens Hagerup Juvi 109 1928)
     | jf. seg
  • de hanker slettsnøret inn
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 127 1934)
UTTRYKK
hanke inn
1 
overført, muntlig
 bringe, kalle (noen) inn
  • kunne vi ikke bare hanke’n inn til et alminnelig avhør?
     (Anne Holt Det som er mitt 314–315 2001)
  • fylkesleder etter fylkesleder ble hanket inn til møter med Støre [og] Stoltenberg
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
2 
overført, muntlig
 samle sammen, få tak i (noe)
  • utpå kvelden hadde de hanket inn så mange doninger at de kunne starte
     (Arnfinn Haga Valdres 1940 52 1999)
  • han [lever] på det madammen kan hanke inn som sydame for jødene i Bronx
     (Jon Michelet Blodige strender 10 2015)
hanke seg frem
sjømannsspråk
 hale seg frem (i båt) ved å trekke i line
hanke tak i
1 
muntlig
 gripe
  • hun hanker tak i reiseveska
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2 
overført, muntlig
 få tak i
  • for første gang har klubben hanket tak i en spiller som kommer … fra nest høyeste divisjon
     (Hitra-Frøya 28.01.2011/10)