Det Norske Akademis Ordbok

handfare

handfare 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANThåndfare
ETYMOLOGI
sammensatt av hand; se hånd; og fare; jf. islandsk, svensk handfara; jf. også norrønt substantiv handaferð 'håndbevegelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
fare over, undersøke med hånden, hendene
; ta, kjenne på
 | jf. fingerfare
SITATER
  • husk på det at jeg vil ikke ha dig til å handfare det jeg legger i sekken
     (Regine Normann Nye eventyr 60–61 1926)
  • de hadde håndfaret tingene
     (Gabriel Scott Alkejægeren 116 1933)
  • [han] haandfor dyrene [kuene] for at kjende om de blev vel røktet
     (Johan Bojer Samlede verker IV 98)
2 
foreldet eller arkaiserende
 beføle
; tafse på
SITATER
  • tør du haandfare mig som jeg var en –
     (Sigrid Undset Kransen 96 1920)
  • sit ikke der og haandfar min frændekone
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 76 1925)
  • Terese blir kald ved mistanken om at gutten har tenkt å håndfare dem alle
     (Per Knutsen Fiskerens datter 47 1986)