dyne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dynen, dyner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dynen
ubestemt form flertall
dyner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy:`nə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller frisisk düne
BETYDNING OG BRUK
rygg eller haug med sand
avsatt av vind eller strømmende vann
SITATER
-
her blåser vinden alltid, og tar med seg sandkorn etter sandkorn som blir til store dyner som vandrer og vandrer med vinden gjennom verden(Anne K. Bang Hold i virkeligheten 110 2003)
-
føttene sank ned i den lunkne, myke sanden. Dynene strakte seg kilometervis(Erika Fatland Grensen 477 2017)