Det Norske Akademis Ordbok

haling

haling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; halingen, halinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
halingen
ubestemt form flertall
halinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:`liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hale, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å hale(s)
 | jf. forhaling
SITATER
  • evindelig haling i innviklede tråder
     (Emil Boyson Sommertørst 125 1927)
  • jeg [bandt] pakken på ryggen, tok i tauet og prøvde det med haling og voldsomme rykk
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 69 1949)
2 
fiske
 linesetning med hele bruket i en eller to lengder
 | til forskjell fra stubbdrift