hal
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; halet, hal 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
halet
ubestemt form flertall
hal
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:l]
ETYMOLOGI
til hale
BETYDNING OG BRUK
1
det å hale (særlig om den enkelte halende bevegelse)
UTTRYKK
lange hal
med lengst mulige tak (i motsetning til hånd over hånd)
1.1
muntlig
kupp
; varp
EKSEMPEL
-
gjøre et godt hal
2
sjømannsspråk
SITAT
-
når «Hobby» av og til kom litt ut av kurs, tok den nogen svære hal
UTTRYKK