Det Norske Akademis Ordbok

inhabilitet

inhabilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inhabiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inhabiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nhabilitet], [inhabilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av inhabil med suffikset -itet; jf. fransk inhabilité 'uegnethet (for embete, stilling)'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å være inkompetent
2 
jus, administrasjon
 det å være inhabil
SITAT
  • åpenhet er den beste medisin mot maktmisbruk, inhabilitet og korrupsjon
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)