inhabilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inhabiliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inhabiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nhabilitet], [inhabilite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å være inkompetent
2
jus, administrasjon
det å være inhabil, dvs.
ikke ha rett til å avgjøre en sak fordi man selv eller ens nærmeste
har personlig interesse av avgjørelsen
SITAT
-
åpenhet er den beste medisin mot maktmisbruk, inhabilitet og korrupsjon(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)