Det Norske Akademis Ordbok

habilitering

habilitering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[habilite:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til habilitere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
medisin
 tiltak som gir en funksjonshemmet person muligheter til å mestre livet og være mest mulig selvstendig
 | jf. rehabilitering
SITAT
  • med intensiv habilitering menes daglig trenings- eller aktivitetstilbud med en intensitet og et omfang som er tilpasset deltakernes alder og funksjonsnivå
     (h-a.no (Hamar Arbeiderblad) 13.05.2013)