habilitering
substantiv
UTTALE[habilite:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til habilitere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
medisin
tiltak som gir en funksjonshemmet person muligheter til
å mestre livet og være mest mulig selvstendig
| jf. rehabilitering
SITAT
-
med intensiv habilitering menes daglig trenings- eller aktivitetstilbud med en intensitet og et omfang som er tilpasset deltakernes alder og funksjonsnivå(h-a.no (Hamar Arbeiderblad) 13.05.2013)