Det Norske Akademis Ordbok

"høyre kinn"

5 treff

  • sikkel

    substantiv risling, jf. regnsikkel, (vannklart) spytt som renner ut av munnviken ...
  • kinn

    substantiv en(hver) av ansiktets to kjøttfulle sideflater mellom øyehule, munn og øre hos mennesket, eller lignende kroppsdel hos visse dyr, en(hver) av de to loddrette sid...
  • høyre

    adjektiv som befinner seg på eller ved den halvdel av kroppen som ikke er hjertesiden, høyre hånd, som er bestemt for, passer for, hører til lem, organ e.l. på ...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 5 av 5 totalt