sikkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sikkelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sikkelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
til sikle
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
risling
; silder
| jf. regnsikkel
SITATER
-
sikkel av vand nede i bundløse bræsprækker
-
sikkelet fra elva fulgte dem
2
(vannklart) spytt som renner ut av munnviken
SITATER
-
det blinket sikkel ned fra ene mundviken
-
da tok Bernt genserarmen og tørka bort sikkelet med den
-
jeg [våkner] med sikkel nedover høyre kinn(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
-
tygd pizza velter ut av munnen hans med et vræl, og sikkel og snørr og tårer(Trude Marstein Egne barn 314 2022)