hån
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hånen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hånen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:n]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hōn, substantivering av et germansk adjektiv med betydningen 'lav, foraktet'
BETYDNING OG BRUK
1
det å håne
SITAT
-
den forbandede baad, der endnu stedse som til haan holdt sig ved siden af ham| som for å håne, spotte ham
2
handling, ytring, mine, ytre forhold e.l. som gir uttrykk
for, er preget av (dyp) forakt, hån
EKSEMPEL
-
lovforslaget er en hån mot all åndsfrihet
SITATER
-
I truer med at dynge på mig alle menneskers hån og spot
-
[hun] sér på ham med dulgt hån
-
«Han skyde dig!» lo hun i høj hån
-
en bred usoignert mund, som strømmet over av haan og ringeagt
-
[filmen må] opfattes som en haan mot vaart land(Nationen 1929/259/1/2)| en forhånelse av vårt land
-
det var en underlig blanding av triumf og nesten hån i det fattige, ødelagte barneansiktet
-
han hadde bare hån til overs for politikere
-
hån og sarkasmer føyk fram og tilbake over bordet
-
i nøytrumdu [sa] at det å elske bare en, var en forbrytelse mot kjærligheten, et hån mot naturen