Det Norske Akademis Ordbok

hån

Likt stavede oppslagsord
hån 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hånen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hånen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hōn, substantivering av et germansk adjektiv med betydningen 'lav, foraktet'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å håne
SITAT
  • den forbandede baad, der endnu stedse som til haan holdt sig ved siden af ham
     (Jonas Lie Den Fremsynte 74 1873)
     | som for å håne, spotte ham
2 
handling, ytring, mine, ytre forhold e.l. som gir uttrykk for, er preget av (dyp) forakt, hån
EKSEMPEL
  • lovforslaget er en hån mot all åndsfrihet
SITATER
  • I truer med at dynge på mig alle menneskers hån og spot
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 129 1874)
  • [hun] sér på ham med dulgt hån
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 75 1890)
  • «Han skyde dig!» lo hun i høj hån
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 306)
  • en bred usoignert mund, som strømmet over av haan og ringeagt
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 6)
  • [filmen må] opfattes som en haan mot vaart land
     (Nationen 1929/259/1/2)
     | en forhånelse av vårt land
  • det var en underlig blanding av triumf og nesten hån i det fattige, ødelagte barneansiktet
     (Jens Bjørneboe Haiene 170 1974)
  • han hadde bare hån til overs for politikere
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • hån og sarkasmer føyk fram og tilbake over bordet
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • i nøytrum
     
    du [sa] at det å elske bare en, var en forbrytelse mot kjærligheten, et hån mot naturen
     (Tomas Espedal Hotell Norge 131 1995)