gærning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gærningen, gærninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gærningen
ubestemt form flertall
gærninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gæ:`rniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
gal person
SITATER
-
de unge gælninge [Hans Gude og de unge sangerne] maa … have ført ein wüstes leben derovre [i Moss]
-
«det er en gærning!» skrek en visergut i høi diskant
-
[det er] en fordel å ha alle gærningene samlet på ett sted
-
moren til Siri er ingen «gærning» som du kaller det, selv om hun har problemer med nervene
2
muntlig, spøkefullt,
om utenlandsk valuta
SITAT
-
105 000 polske «gærninger» er ikke engang nok til en utenlandsk avis i Warszawa(Aftenposten Aften 02.11.1992/9)