Det Norske Akademis Ordbok

galning

galning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; galningen, galninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
galningen
ubestemt form flertall
galninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ga:`lniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gal med suffikset -ning; jf. gærning
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 gal, sinnssyk person
SITAT
  • han rev instrumentene fra oss og spilte som en galning, skjærende falskt
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 89 1997)
vilter, ustyrlig eller lettsindig, tankeløs person
SITATER
spøkefullt, om ting
SITATER