Det Norske Akademis Ordbok

gåsehud

gåsehud 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gås
BETYDNING OG BRUK
hud med nupper og strittende hår, fremkalt ved f.eks. avkjøling, skrekk eller det at man berøres emosjonelt
 | jf. ståpels
EKSEMPLER
  • få, ha gåsehud
  • musikken gav ham gåsehud
SITATER
  • der trak sig gåsehud over hele hendes krop
     (Sigrid Undset Vaaren 163 1914)
  • forskjellige tegn tyder på at han har vært i live da han kom i sjøen. Gåsehud på forskjellige steder
     (Stein Ståle Åndemasken 20 1943)
  • hun kjenner gåsehuden bre seg så brystvortene blir stive
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 27 1997)
  • de ligger rett ut i gresset, han gir henne gåsehud i halsgropen med et strå
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • [Bjørnstjerne Bjørnson] [skaper] et av sine mange vellykkede skuespill der man fortsatt kan få gåsehud i sluttscenene
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 211 2013)