Det Norske Akademis Ordbok

ståpels

ståpels 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd pels; trolig dannet etter mønster av ståpikk
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 kroppshår som reiser seg
; gåsehud
SITATER
  • når Anneli [Drecker] finner vibratoen i de høyeste tonene, synger hun ståpels på en salig stakkar
     (VG 13.03.1996/49)
  • etter hvert som det synker inn at hotellet vi bodde på er blitt angrepet, har jeg hatt både ståpels på armene og frysninger på ryggen
     (Bergensavisen 16.12.2009/15)