Det Norske Akademis Ordbok

gås

gås 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gåsen / gåsa, gjess
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gåsen / gåsa
ubestemt form flertall
gjess
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gå:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gás
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for en gruppe store til mellomstore fugler i andefamilien med lang hals og forholdsvis lange ben
 | jf. tamgås
SITATER
  • vesle gule gaasen ung, blød og fin som silkepung, roer i dam med moder sin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 272)
  • mod sør går de vilde gæs
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 65)
  • snaddrende gjæs
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 175)
  • som ulv blandt gæs og gasser
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 104)
  • gjæs og æsler skriker omtrendt paa samme maate
     (Olaf Bull Ild og skygger 98)
  • han gikk som ei gås med fotbladene ut til siden
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • en flokk gjess fløy opp mellom sivene
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
UTTRYKK
skvette vann på gåsa
  • det er som å skvette vann på gåsa
     | det er uten virkning, nytteløst
  • all den forakt og galle som er øst ut over [Puccinis operaer] har vært som å skvette vann på en gås
     (Børre Qvamme Musikk 156 1944)
1.1 
kjøtt, stek av gås
EKSEMPEL
  • ha gås til hovedrett
SITAT
  • jeg som lovet bot og bedring og «Forloren gulrot stekt som Fasan». Jeg spiste gås … nyttårsaften … fet sådan … svært fet
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 122 1954)
overført, nedsettende
 tåpelig, dum kvinne
EKSEMPEL
  • en dum gås
SITATER
skogbruk, dialektalt, overført
 flekkråte (ringråte) i bartrær fremkalt av stokk-kjuke