Det Norske Akademis Ordbok

gåring

gåring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gåringen, gåringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gåringen
ubestemt form flertall
gåringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gå:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gåre (substantiv) eller gåre (verb) med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 det å gåre(s)
2 
gåre
; stripe
SITAT