Det Norske Akademis Ordbok

gårdsdreng

gårdsdreng 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 dreng på en gård
; gårdsgutt
SITATER
  • han [gikk] ned til gaardsdrengen og fik ham til at love at kjøre avsted med tøiet til første skydsskifte
     (Peter Egge Lænken 72 1908)
  • Johan Bojer Samlede verker V 3
  • madame Dopp … ropte Iver gårdsdreng – Bent-Iver – op til trappen
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 124 1938)
  • han som gårdsdreng var, visste nøyaktig om stedet, et gjørmehol hvor det aldri slapp sol til
     (Nils Johan Rud Spinnehjulet 82 1986)