Det Norske Akademis Ordbok

gårdsgutt

gårdsgutt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
fast ansatt tjenestegutt på en (bonde)gård
 | jf. gårdsarbeider
SITATER
  • [gikk jeg] som en gaardsgut ud paa akeren eller i stalden og stelte gampene?
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 367)
  • jeg var oppe paa sæteren vor engang en sankthansnat med gaardsgutten
     (Sigrid Undset Vaaren 110 1914)
  • det føltes fornedrende for en tidligere odelskar å ta arbeid som gårdsgutt hos andre bønder
     (Harald Berntsen I malstrømmen 10 1991)
  • Ole hadde arbeidet på Kjørstad som gårdsgutt, og var så dyktig og godt likt at eieren Erich Trondsen hadde gitt ham gården for en rimelig sum
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 182 2000)
  • gårdsgutten og en av jentene drev buskapen på beite
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her 215 2007)
  • høsten nittenatten ble vi nødt til å ta inn en gardsgutt
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 36 2022)
  • aller nederst på [samfunns]stigen står gårdsgutten som mater grisene
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 169 2023)
2 
mest om eldre forhold
 hotellgutt
 | jf. gård
SITATER