Det Norske Akademis Ordbok

kumme

kumme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kummen, kummer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kummen
ubestemt form flertall
kummer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kumme; variantform av kum
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 større skål eller bolle til å ha drikke i (eller drikke av)
 | jf. kaffekumme
SITAT
  • overført
     
    solen gjød sit lys ned i dalens kumme
     (Sigrid Undset Kransen 345 1920)
2 
dialektalt
 | se kum