Det Norske Akademis Ordbok

grøss

grøss 
substantiv
BØYNINGet; grøsset, grøss
UTTALE[grøs:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grøsse
BETYDNING OG BRUK
1 
det å grøsse (en enkelt gang)
; gys
SITATER
  • [det gikk] et grøs gjennem hende
     (Knut Hamsun Rosa 298 1908)
  • [de står] i dæmringens kulsne grøss
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 118 1929)
  • i dypet av bevisstheten [hadde] grøsset fra tidligere på dagen … haket seg fast
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • jeg tenker med et grøss: Vardøger
     (Elin Brodin Unaturlig 70 1999)
  • det gikk støt av grøss og sitringer gjennom huden
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
2 
uhyggelige scener og nervepirrende spenning
 | jf. grøsser
EKSEMPLER
  • i utrop
     
    grøss og gru!
  • fortellinger med mye grøss og gru
SITATER
  • statusyrker vil ha grøss!
     (Dagbladet 1989/70/28/2–4)
  • «Nei, ikke grøss! Du vet at jeg ikke liker grøss og grøsserfilmer og sånt!»
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 80 2004)
  • grøss og gru, det var det jeg fryktet aller mest
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)