gymnasiast
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gymnasiasten, gymnasiaster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gymnasiasten
ubestemt form flertall
gymnasiaster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gymnasia´st]
ETYMOLOGI
fra tysk Gymnasiast, nydannelse til Gymnasium; se gymnasium, avledet med suffikset -ast, etter mønster av ord av gresk opprinnelse;
jf. ecclesiast, entusiast
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
elev ved gymnas
SITATER
-
hun tager alt med høitideligt alvor, som koen tager den grønne dør, eller som en gymnasiast tager «republiken»
-
å være Gymnasiast [mener man] berettiger til å regnes blandt nasjonens fortropp(Samtiden 1932/557 Sigurd Høst)
-
[det] lå en stor glede og prikket inne i en: Gymnasiast og endelig helt på egne ben!
-
og så sitter de på kafé i langfriminuttet – gymnasiastene
-
en vanlig norsk skolegutt, realskoleelev eller gymnasiast
-
[jazzinnslag i] gymnasiastenes soaréer
-
en målbevisst ung gymnasiast desperat av skrekk for å stryke til eksamen
-
en skole [hadde] resolutt utvist en gymnasiast som nektet å rette seg etter et klart påbud om hårklipp