Det Norske Akademis Ordbok

entusiast

entusiast 
substantiv
BØYNINGen; entusiasten, entusiaster
UTTALE[entusia´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk enthousiastes; jf. engelsk enthusiast, fransk enthousiaste, tysk Enthusiast
BETYDNING OG BRUK
person som lett blir fylt av, viser entusiasme
SITATER
  • nogle have anseet ham [dvs. dominikanermunken, predikanten og mystikeren Johannes Tauler] som en enthousiast (opflammet)
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 128 1822)
  • entusiaster er ikke bare til lykke for et lidet land
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 72 1879)
  • entusiaster er noe av det mest slitsomme man kan omgås
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • en gjeng med entusiaster og musikkelskere
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)