ekklesiast
substantiv
BØYNINGen; ekklesiasten, ekklesiaster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ekklesiasten
ubestemt form flertall
ekklesiaster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eklesia´st]
ETYMOLOGI
via latin ecclesiastes, fra gresk ekklesiastes 'taler', avledet av ekklesia 'forsamling, menighet, kirke'
BETYDNING OG BRUK
teologi, litterært
geistlig person
; forkynner
SITAT
-
med ekklesiasterne foran sig, grubler han over det som ikke er overtrumfet av verdens største genier(Arbeider-Politikken 07.02.1922/6)