Det Norske Akademis Ordbok

gurgling

gurgling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; gurglingen, gurglinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gurglingen
ubestemt form flertall
gurglinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gurgle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gurgle, skylle (halsen) slik at det kommer en rallende eller klukkende lyd
EKSEMPEL
  • gurgling med munnvann
SITATER
  • vondt i halsen: … 1 t.s. [dvs. teskje] klorsurt kali i 2½ dl kokende vann til gurgling
     (Dorothea Christensen og Helga Helgesen Husstell (1942) 238)
     | jf. klorsur(t) kali
  • [jeg] brukte litt snøvann om kvelden til tannpuss og gurgling
     (Sigurd Evensmo Femten døgn med Gordona 7 1963)
2 
gurglende lyd
; rallende eller klukkende lyd
SITATER
  • han puster tungt med gurgling og låt i strupen
     (Hans Børli Tusseleiken 110 1987)
  • den dype rumlingen som gikk gjennom kroppen for å ende i gurgling, lot meg ane hvilken fryktinngytende skapning kamelen kan være
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 246–247 2022)