Det Norske Akademis Ordbok

gulke

gulke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgulket, gulket, gulking
preteritum
gulket
perfektum partisipp
gulket
verbalsubstantiv
gulking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gulpe
2 
dialektalt
 klukke
SITAT
  • han drak saa det gulket i halsen
     (Gabriel Scott Sven Morgendug 274 1926)
UTTRYKK
gulke i seg
sjelden
 guffe i seg