guffe
verb
MODERAT BOKMÅLguffet, guffet, guffing 
preteritum
guffet
perfektum partisipp
guffet
verbalsubstantiv
guffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gu`f:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens lydord
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
småhoste
; harke
2
muntlig
spise grådig
; sluke
EKSEMPEL
-
guffe i seg pommes frites
3
sjelden
blåse
; feie
SITAT
-
deres støv var guffet ind i en ny støpeform for gladere guder