Det Norske Akademis Ordbok

grønnskolling

grønnskolling 
substantiv
BØYNINGen; grønnskollingen, grønnskollinger
ETYMOLOGI
opprinnelig grønnskalling, annet ledd avledet av skall med suffikset -ing, grunnbetydning 'nyutklekket fugleunge med grønngult nebb eller grønngul hud på nebbet'; jf. svensk gröngöling, grunnbetydning 'grønnspett', tysk Grünschnabel, grunnbetydning 'grønn-nebb', engelsk greenhorn, grunnbetydning 'grønnhorn', fransk béjaune (opprinnelig bec jaune 'gulnebb') i lignende betydning
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 umoden eller uerfaren person
SITATER
  • pyt – kaste op – er du gælen, du – nei, det er bare grønskollinger og mammadilter som bruker den slags
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 133 1915)
  • er du ikke mand for at taale en dram til, eller er du en grønskolling?
     (Johan Bojer Samlede verker V 207)
  • spøkefullt
     
    hode sat der paa grønskollingen
     (Johan Bojer Samlede verker IV 64)
  • Sem, du er et barn! Du er en novice, en grønnskolling!
     (Jens Bjørneboe Blåmann 52 1959)
  • jeg var ikke lenger en grønnskolling i maktspillet
     (Reiulf Steen Maktkamp 53 1989)
  • en jævla grønnskolling som aldri har vært gjennom Panamakanalen
     (Jon Michelet Gullgutten 358 2014)
  • jeg kan huske utallige hytteturer i voksen alder, der det var lett å se hvem som hadde vært i speideren og hvem som var grønnskollinger
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 38 2023)