Det Norske Akademis Ordbok

grønne

grønne 
verb
Informasjon
BØYNINGgrønnet, grønnet, grønning
preteritum
grønnet
perfektum partisipp
grønnet
verbalsubstantiv
grønning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grǿna, avledet av grǿnn; se grønn; jf. dansk grønne; se også grønnes
BETYDNING OG BRUK
litterært
 bli grønn (av spirende planter, sprettende blader)
SITATER
  • grønnende høi
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 33)
  • snart grønner der en strimmel byg
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 62 1858)
  • det var saavidt det grønnet i græstufserne
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 244 1919)
  • refleksivt
     
    det store biblioteket så ut som om det hadde grønnet seg frem til væten, for det regnet alltid oppe på den lille høyden, og grønsken kledde murene
     (Niels Fredrik Dahl Mor om natten 178 2017)