Det Norske Akademis Ordbok

grønnes

grønnes 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrønnes, grøntes / grønnedes, grøntes / grønnes
presens
grønnes
preteritum
grøntes / grønnedes
perfektum partisipp
grøntes / grønnes
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grø`n:əs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grǿnast; jf. eldre dansk grønnes; jf. også grønne
BETYDNING OG BRUK
bli grønn (av spirende planter, sprettende blader)
SITATER
  • der, det skal grønnes, får en ikke tråkke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 105)
  • markerne grønnes
     (Olaf Bull Digte 58 1909)
  • våren var underveis, det så lenge hvite gresset hadde begynt å grønnes
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 194 2009)