Det Norske Akademis Ordbok

gryte

gryte 
substantiv
BØYNINGen; gryten / gryta, gryter
UTTALE[gry:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grýta, til grjót 'stein'; jf. grjotsmed
BETYDNING OG BRUK
dypere kar til å koke (eller steke) i
SITATER
  • skal han steges på spid eller brunes i gryde?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 70)
  • [«Indian Girl»] går tilbunds som en sprukken gryde
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 121 1877)
  • i annen akt skal scenen være som en kokende gryte av armer og ben og mykere legemsdeler
     (Nationen 1933/130/3/3)
  • på komfyren stod en gryte uten lokk med fire poteter i kaldt vann
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • jeg setter på en gryte vann til pølsene
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • Ragna står over grytene ute på kjøkkenet
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • han rører i ei gryte som han ser ned i
     (Caroline Kaspara Palonen Xeroxdager LBK 2011)
UTTRYKK
små gryter har også ører
ordtak
 småbarn kan godt høre og forstå det de voksne snakker om
1.1 
EKSEMPLER
  • italiensk gryte
  • amerikansk gryte
SITAT
  • hu serverte gryte med ris til
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
avrundet uthuling, søkk i terreng
; større terrengsenkning
 | jf. botn
EKSEMPEL
  • Oslo ligger i en gryte
SITAT
  • under oss lå Oslo, regnskyene lå og hvilte over gryta
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
bergverk
 hull sprengt i borehull for å skaffe plass til siste sprengladning
(rundt eller halvrundt) felt i enden av paradis
SITAT
  • straks sneen var begyndt at smelte, … ble «paradiset» streget op med gryde og snirkler
     (Ragna Hørbye Nye Novelletter 70 1894)