gruse
verb
MODERAT BOKMÅLgruste, grust, grusing 
preteritum
gruste
perfektum partisipp
grust
verbalsubstantiv
grusing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gru:`sə]
ETYMOLOGI
beslektet med grus (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
arbeide ivrig
; drive på
SITATER
-
hun gruser og pleier dem [kalvene]
-
hun samler og driver og gruser i storm og snekov
-
han [tok] til å gruse med å få tak i eiendommen