Det Norske Akademis Ordbok

gruppering

gruppering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grupperingen, grupperinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grupperingen
ubestemt form flertall
grupperinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grupe:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gruppere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gruppere(s)
; måte å være gruppert på
SITAT
  • grupperingen af personer tilvenstre i forgrunnen [er] ganske den samme i begge billeder
     (Alexander L. Kielland Breve I 173 1907)
2 
gruppe
SITATER
  • det forhold som … kom til å oppstå mellom kulturradikalere og folkelige grupperinger
     (Karin Sveen Klassereise 96 2000)
  • han [vet ikke] hvilken gruppering han tilhører: alkisene, barna, hasjselgerne eller de vanlige kundene
     (Nikolaj Frobenius Teori og praksis 187 2004)
  • der, midt i gaten, var representanter for alle politiske grupperinger i heftig debatt
     (Izzet Celasin Svart himmel, svart hav 12 2007)