Det Norske Akademis Ordbok

grunnstilt

grunnstilt 
adjektiv
ETYMOLOGI
første ledd grunn; annet ledd perfektum partisipp av stille
BETYDNING OG BRUK
botanikk, om blad på plante
 som utgår direkte fra roten eller fra en underjordisk stengel (som f.eks. på marianøklebånd eller løvetann)