Det Norske Akademis Ordbok

grundering

grundering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grunderingen, grunderinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunderingen
ubestemt form flertall
grunderinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grunde:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til grundere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å grundere(s)
; påstrøket lag som danner grunnlag for en farge, en lakkering e.l.
SITAT
  • dårlig grundering
     (A-magasinet 31.08.1929/12)