grundering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grunderingen, grunderinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grunderingen
ubestemt form flertall
grunderinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grunde:´riŋ]
BETYDNING OG BRUK
påstrøket lag som danner grunnlag for en farge, en lakkering
e.l.
SITATER
-
dårlig grundering(A-magasinet 31.08.1929/12)
-
Caravaggio brukte ofte en mørkerød og brun grundering, mens landskapsmalere, særlig i Nord-Europa, brukte grålig-gule grunderingsfarger