Det Norske Akademis Ordbok

grundere

grundere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrunderte, grundert, grundering
preteritum
grunderte
perfektum partisipp
grundert
verbalsubstantiv
grundering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grunde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk grundieren, avledet av Grund 'grunn, bunn, underlag' med suffikset -ieren; jf. grunn; se også grundering
BETYDNING OG BRUK
især malerkunst
 overstryke (en flate) med en grunnfarge, grunning, for å gjøre den mottagelig for en ny farge, en lakkering e.l.
 | jf. grunne
SITAT
  • kunstneren har forsømt å grundere papiret før han brukte sølvstiften
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 49 1949)